Ting virker ikke som det skal og fredag den 4 august ble jeg innlagt på Riksen igjen. De tok CT og justerte ned ventilen på shunten til 9. Det hadde heller ikke den virkningen vi håpet på, så vi dro hjem i permisjon på lørdagen. Mandagen måtte jeg inn igjen og de tok noen CT bilder og div røntgen. Tirsdagen bestemte de seg for å operere inn en brems på shunt nr 2 allerede dagen etterpå. Så denne dagen gikk med i blodprøver, legesjekk og anestesi prat.

Navneskilt på senga er alltid like koselig, alt blir liksom litt mere koselig da!! Sengene på Riksen er jo gode da, med fjernkontroll og greier;)

                                                                Litt hvile

                                                    .... så blir hodet bedre

Når man skal ta turen fra 4 og ned i kiosken er det greit med sykkel, for avstandene på Riksen er stoooore! Sykkelen er kanskje litt liten, men stor nok!

Rikshospitalet er jo et imponerende bygg. Men nå har vi vært der så mye at en faktisk glemmer å se seg litt rundt. Flott er det jo :)

Elisabeth sover godt på sykehuset. Senga kan jo heises opp litt og det er deilig. Verre er det med Mamma/Pappa...de må ligge på disse klappsengene med tynne madrasser *ler*

Når jeg tok CT fikk jeg en flott brevpost av damene på undersøkelses rommet der. Da skrev jeg brev til Ida, som jeg sendte med en gang.

Nybadet i Hibiscrub og klar for morgendagens operasjon. Jeg stod som 1mann på lista, men dumpet fort til nr2 og da ble klokken 12. Men det er bare "blåbær" å faste til 12 da ;)

Her er jeg nyoperert og det hele tok "bare" 2 timer. Nå inneholder jeg altså 2 shunter, 2 ventiler, 1 kobling og 1 brems. De har jo ikke vært inne i hjernen denne gangen, men de har vært i kontakt med systemet og det som ligger inne i hjernen. Derfor er det nå på vakt mot infeksjoner og andre problemer. Men jeg sover godt og hardt.

De barberte en del hår nå også, men det synes jo ikke. Nå skulle det tatt seg ut om jeg klippet håret mitt skikkelig kort. Ikke akkurat pent under alt håret tror jeg ;) De har også tegnet på meg denne gangen, skjønner bare ikke hvorfor de MÅ bruke sprit tusj?????!!!!

                                                      Litt uvel og ikke i slag       

Måtte sove på overvåkninga den første natten etter operasjonen. Mamma var så heldig at hun måtte sove på brakkene *knis* Der liker vi oss nemlig ikke, verken jeg, Pappa eller Mamma!

Dagen derpå var jeg mobil igjen. Bare i rullestol og i små runder. Is smakte sånn passe godt, men det var godt med en kiosktur uansett.                                               

Her er det allerede blitt fredag og en sykesøster fjerner veneflonen min. Nå skal jeg nemlig på danskebåten, med ekstra plaster og velsignelse fra legen.

Nå håper jeg jo dette hjelper, men den store forbedringen er ennå ikke kommet.......