Torsdag formiddag ringte telefonen og det var fra Riksen. Elisabeth burde ta bihule operasjonen så fort som mulig og de ville vi skulle komme "pronte". Prøvene Elisabeth tok på kontrollen 30 januar hadde ikke vært fine og da var det bare å adlyde. Mommo stilte opp på kort varsel, tok seg fri fra jobben og bare noen timer senere var vi på vei til Oslo.

Vi fikk den første natten på pasienthotellet og prøvde så godt vi kunne å kose oss der. Når klokken var 21 var vi ferdige på sykehuset for dagen og vi tuslet tilbake på hotellet. Elisabeth danset for oss i den fine nattkjolen sin før hun la seg i sengen og spiste snop......!!! Ja, det får en nemlig lov til på spesielle dager som denne. Ellers så er det jo lørdager som gjelder

Blodprøver er ikke noe problem for Elisabeth og blodprøvedama ble nok litt overrasket. Lenge siden denne jenta har hatt behov for emla krem ja.

Vi ventet helt til klokken ble 12 før det skjedde noe mere....men da kom sykepleieren og ga Elisabeth pre medikasjon. Det er litt medisin for å bli litt sløvere og ikke huske så godt hva som skjer i ettertid. Men etter den var tatt ble det også venting, i nesten en time. Elisabeth gruet seg veldig nå og det var slett ikke så lett å få henne på andre tanker, men jammen kan vi da skryte av at vi prøvde!! Når hun ble trillet inn på operasjonstua gikk det bedre, ingen tårer eller hysteriske utbrudd. Flinke jenta vår!!

Så gikk det 2 gode timer før vi fikk beskjed om at hun var ferdig operert. Operasjonen hadde gått fint, men de hadde gjort en del flere ting enn hva vi trodde.I tillegg til å utvide bihulene og åpne til kjevebihulene  hadde  de fjernet mandler, ny cilietest( nappet ut flere hår i nesen),tatt en bit av neseveggen og prøver fra nedre luftveier. Dette medførte jo at hun hadde mye mere smerter enn hva vi forventet oss. Men greit nok at de hadde tatt alt i en sleng da.

her ligger hun på oppvåkninga med tamponger i nesen og isposer rundt halsen. Isposene er for å minske smerter og hevelse. Denne gangen hadde hun "hesteplassen" på oppvåkninga, nesten ved siden av elefanten....dom hun lå på i november. Vekkket litt minner akkurat det, men dette var jo så absolutt mindre komplisert da!!

Legen som opererte henne kom å snakket med oss med en gang vi kom og hun kunne fortelle at hun ville Elisabeth skulle ta genetiske tester i forbindelse med sykdommen CF (cystisk fibrose). Dette er jo en operasjon som kun taes på barn med nettopp CF og forholdene i Elisabeths nese var så godt som identiske til et CF barn. Dette er noe vi ikke orker å bry oss om før de kan bevise noe. Er det noe vi har lært i løpet av dette siste året....er at man skal ikke skal ta sorger på forskudd, leve i nuet er en bra leveregel

Hun begynte å blø utenfor tampongene i nesen, så de måtte sette på "nesebandasje" i tillegg. Her fikk hun morfin og hadde ennå ikke begynt å kaste opp.

Her har hun kommet opp på avdelingen igjen og begynt å kaste opp blod. Det er ganske naturlig at det kommer litt blod ned i magen, men under og etter denne operasjonen har det kommet MASSE

Her får hun litt ekstra oxygen og sliter med formen. Det er helt utrolig vondt å se barnet sitt lide sånn og ikke få gjort noe for henne.

I.o.m at hun kastet opp, så kom det jo masse blod fra nesen også. En skikkelig "gørr" opplevelse var dette her og jentas ansiktsfarge sier mere enn 1000 ord!

Så startet det...hun kastet opp og kastet opp. Ikke en dråpe eller smule satt i magen i løpet av denne dagen. Sykepleierne på avdelingen ville ikke gi henne kvalmestillende p.g.a at det var så mye blod hun kastet opp. Natten kom og jenta kastet opp friskt blod eller bare brøt seg, men kvalmestillende...NEI, det fikk hun ikke. Men da ble det nok for Mor...hun raste ut i gangen når hun hørte det skjedde noe der (i kun truse og t-skjorte) og der var det en lege. Jeg fikk han med inn på rommet og joda, det var klart hun skulle få noe mot kvalmen. Men på denne avdelingen så har de ikke medisiner som er beregnet på barn (?) så hun måtte ta mixtur....for det er jo så ok når man er kvalm Men hun kastet opp mens legen gikk ut av rommet og vi fikk i henne medisinen. Da gikk det litt bedre, men hun brøt seg...mange ganger. Når klokken ble godt over 4 roet hun seg litt og sovnet. da begynte jo selvsagt nabojenta å hyle, men Elisabeth sov godt likevel. Når klokken ble 6:15 kom de for å ta tempen.....en slitsom natt, med andre ord.

Her er hun morningen etterpå, nesen har gitt seg med å blø...men kvalmen er der. Nå fikk hun iallefall kvalmestillende når vi spurte. Dette har vært den gangen hvor vi virkelig har brukt alarm knappen på rommet *flirer* Skjønner godt at de har mye å gjøre altså, men nesten skremmende hvor fort de glemte ting!!

Her har hun fått på seg litt klær og venter på at legen skal komme å fjerne nesetampongen. Ikke visste vi hva som ventet..

Joda, når de fjernet denne tampongen var det vanlig at det blødde en del. MEN det rant blod i 50 minutter og det var mye blod altså!! Legen sa at det kunne vare i 20-30min, men var det lengre ville han sette i en ny tampong og det ville vi ikke!!! Dette var det de lengste minuttene i Elisabeths liv, kunne hun fortelle etterpå. Ikke lett for en 8 åring å sitte med ansiktet rett opp i en skål med sitt eget blod så lenge altså. Men dette er en fare da, etter en sånn type operasjon. Det kan fort begynne å blø igjen og hun må være rolig i en uke. Nå som hun egentlig kunne få lov å røre seg etter hjerneoperasjonen...

Denne hang på senga hennes etter operasjonen og det er utrolig hvor lite som skal til for å glede et barn!

Ganske utrolig at vi fikk lov til å dra hjem, for Elisabeth var i dårlig form. Ennå hadde hun ikke fått i seg noe særlig, verken tørt eller vått. Men vi tok sjansen og tenkte tanken at vi får henne raskere på beina hvis vi er hjemme. Hun skal jo inn på Elverum til mandagen etterpå, så vi følte oss trygge på avgjørelsen.

Nå håper vi inderlig at dere slipper å se bilde av denne type på lenge, lenge. Vi hadde ikke kjørt mange minutter før Elisabeth sovnet i bilen på vei hjem og heldigvis sov hun hele veien.

Dette synet var det vi møtte når vi kom hjem. 20 friske minusgrader og "vinterkortaktig" hage. Nå skal vi slappe av å komme oss til hektene alle sammen!!